Bilde via Square EnixDen neste nummererte oppføringen i Square Enix sin flaggskipserie har kommet – Final Fantasy XVI . Det kommer fra de samme sinnene som reddet det nå vilt populære MMORPG Final Fantasy XIV fra undergangens rand, ledet av Naoki ‘Yoshi-P’ Yoshida.
Etter den monumentale suksessen vendte Yoshi-P og teamet hans ved Creative Business Unit III seg til oppgaven med å puste nytt og sårt tiltrengt liv i franchisen som helhet, og de har klart det igjen. De strålende anmeldelsene sier så mye, men suksessen deres kan godt strekke seg utover merkevaren – den kan være flott for spill generelt.
Samtidig som Final Fantasy XVI har blitt godt mottatt generelt, det har vært en del skravling i sosiale medier og klager på at spillet er for enkelt, nei takk til inkluderingen av tilbehør tilgjengelig for spillere rett ut av porten som har blitt kalt jukseringer. Nevnte ringer kan forenkle – og til og med automatisere – noen av de mer utfordrende delene av spillet, som å administrere følgesvenner og kanskje viktigst av alt, unnvikemekanikk. For å levere en så eksepsjonell fortelling som dette til et så bredt publikum som mulig, er dette en flink ting.
Bilde via Square Enix
Nå – jeg er ikke fremmed, og jeg er heller ikke uvillig til utfordrende videospill. Den opprinnelige Mørke sjeler er en av mine favoritter – og jeg tilbrakte åtte timer i strekk i en tatoveringssalong med Artorias the Abysswalker og Sif den store grå ulven etset inn i armen min for å vise min lidenskap for det til verden. Jeg er helt for den svette siden av spillindustrien. Det er en tid og et sted for FromSoftware-titler og lignende, MOBA-er, taktiske/ekstraksjonsskytespill og så videre. Jeg vil ikke våge å si at de ikke har en plass i gaming, for det har de. Men hvis industrien ønsker å fortsette å utvide sitt publikum – flere AAA og historiedrevne titler bør vurdere å ta Final Fantasy XVI nærme seg.
Den gode mentaliteten bør ikke omfatte hele spillingen. Jeg har en venn som nesten aldri har drevet med videospill, men Final Fantasy XVIs 'Game of Thrones-y' stemningen appellerte til henne på en stor måte. Imidlertid ble hun skremt av utsiktene til å måtte navigere i tette unnvikende vinduer for å unngå en sikker død. Det burde være unødvendig å si at hun ble opprømt over å oppdage at hun kan automatisere dette aspektet av spillet, en følelse som jeg vil satse på at mange ikke-spillere kan forholde seg til.
Bilde via Square Enix
Jada – det er et argument som kan argumenteres for at enkle gjennom-harde moduser finnes i videospill av en grunn. Vanskelighetsalternativer løser imidlertid ikke ofte mer intrikate mekanikker for ikke-spillere hvis interesse er vekket av en verden eller en historie, og ikke nødvendigvis av spillingen. Final Fantasy XVI inkludering av de såkalte jukseringene betyr at Square Enix kan treffe et publikum som ellers ikke ville ha rørt spillet med en 10 fots stang.
Gaming er et tidsfordriv som mange rundt om i verden har kommet for å glede seg over – for de som er heldige nok til å ha oppdaget det. Å være en av de største vekstindustriene innen underholdning allerede, Final Fantasy XVI har utviklet den perfekte måten å holde den i vekst i årene som kommer. Og jeg sier det igjen - dette er en FLOTT ting.
Portkeepers be damned – jeg ønsker alle nye potensielle spillere velkommen til favoritthobbyen min med åpne armer, akkurat som Cid ønsker Branded velkommen til sitt gjemmested og behandler dem som likeverdige. Fordi jeg vet hvilken dyp innvirkning mediet kan ha, og fordi det hjelper verden for øvrig å komme nærmere en forståelse av at spill kan være, og i mange tilfeller er, en kunstform.
Bilde via Square Enix
Den turbaserte kampen kontra sanntids handlingslevering av spillet, er en helt annen debatt. Min første erfaring med franchisen var med Final Fantasy VII på den originale PlayStation. Det som har fått meg til å komme tilbake igjen og igjen gjennom årene har ikke vært spillingen; det har vært historiene som ble fortalt.
I alle fall er det ikke slik at turbasert kamp er død – Square Enix pumper fortsatt ut gode turbaserte spill som Bravely Standard og Octopath Traveler, for de som elsker den løkken av spilling. Det gjør jeg sikkert fortsatt, men Final Fantasy har alltid vært en franchise som streber etter å innovere – og innovere, det har den.
Når Final Fantasy XV utgitt tilbake i 2016, stolte den av å være en Final Fantasy for fans og nybegynnere. Så mye som jeg prøver å elske det spillet og være enig i den følelsen, tilhører det hedersmerket Final Fantasy XVI uten en skygge av tvil.
